Plan

For å skape gode sammenhenger og harmoni i og ved planområdet, må man heve blikket og se på den potensielle helhetlige arealutnyttelsen.

Reguleringsplaner kan ha ulik detaljeringsgrad og omhandler enhver form for utbygging. Med dette som utgangspunkt utformer vi våre reguleringsplaner.

Hoveddokumentene til en ferdig utarbeidet reguleringsplan består av:

  • Et plankart som med standardisert symbol- og fargebruk viser ulike arealformål
  • Reguleringsbestemmelser som gir nærmere bestemmelser om arealbruk, utforming av bygninger, miljøkrav, parkering og så videre
  • Planbeskrivelse som angir planens formål, hovedinnhold og virkninger

Bak enhver velfungerende reguleringsplan ligger det en rekke undersøkelser og analyser som danner grunnlaget for hvordan planene utformes. Alt fra konsekvensutredning, risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS-analyse), kartlegging av kulturminner, barn- og unges interesser, og naturmangfold er punkter som vurderes gjennom prosessen. Alt etter hva som er nødvendig for hver enkelt plan.

En sentral del av arbeidet er god medvirkning fra offentligheten. Dette sikres ved at alle planer som utarbeides går gjennom flere behandlingsrunder i kommunen og andre offentlige instanser, men ikke minst ved innspill fra privatpersoner. Merknader og innspill fra menneskene som bor i eller rundt planområdet, og som kjenner den lokale historien og bruken av området, er en viktig brikke og en verdifull ressurs.

Har du en godkjent og godt gjennomtenkt plan i bunnen, vil en påfølgende byggesak bli betydelig forenklet.

Det du ikke vet har du godt av

En god reguleringsplan gjør at du ikke merker infrastrukturen. Når overgangene ikke føles som overganger i det hele tatt, har de den funksjonen vi ønsker. Godt design er usynlig.

Arealplanlegging handler om å skape gode steder som ivaretar befolkningen og miljøet på en bærekraftig måte. Det hele er forankret i plan og bygningsloven, som skal sikre at arealene brukes effektivt og rasjonelt.

Prosjekter